Granulat i og utenfor kunstgressbanen
Det har i den senere tid vært flere medieoppslag knyttet til innfyllsmateriale (granulat) i kunstgressbanene. Spesielt fokus har det vært på granulatets påvirkning på helse og miljø. Mye av det som har blitt skrevet viser at vi nok ikke har nådd frem til alle med de forskningsresultatene som foreligger og de mulighetene hver enkelt baneeier og bruker har til å forebygge uheldige konsekvenser ved granulat på avveie.
Helsefare
Norges Fotballforbund tar alle oppslag og henvendelser om helsefare meget seriøst, og fikk alt i 2004 SINTEF Byggforsk til å analysere forskjellige typer granulater som ble benyttet i kunstgressbaner. Analysen ble utført av SINTEF Byggforsk. Denne leverte vi til forurensningstilsynet (SFT), nå Miljødirektoratet, som igjen sendte analysen og prøver til Norsk Institutt for Luftforskning, Norsk Institutt for Vannforskning, Folkehelseinstituttet og Radiumhospitalet.
Konklusjonen var så klar, at vi mente det var trygt å bruke granulat fra bildekk, men anbefalte likevel alternativer innendørs og nær stillestående resipienter. Granulatet som nå brukes, blir levert fra nye fabrikker med ny teknologi, og er derfor renere enn for få år tilbake. EU har dessuten faset ut flere uheldige bestanddeler i nye bildekk slik at nytt granulat vil bli stadig renere.
Etter forskningsprosjektet fra 2006 er det gjort en rekke tester på granulater i mange land. NFF følger denne forskningen, noe også FIFA gjør. Ingen forskning har vist at gummigranulat medfører helsefare. Skulle forskningsresultater vise at granulat kan medføre helsefare, vil det selvfølgelig umiddelbart tatt affære.
Miljø
ikroplast i havet er den siste tiden trukket frem som et voksende problem. Den desidert største kilden er slitasje av bildekk, men også granulat fra kunstgressbaner er blitt trukket frem som en potensiell kilde.
NFF har lenge anbefalt baneeierne å samle opp granulat som kommer utenfor banen og gjenbruke det eller deponere det på godkjent mottak. Dette omhandles på alle seminarer og kurs NFF arrangerer eller deltar på, og er også tatt med som tema i Kunstgressboka, som er en veiledning om bygging, drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Se spesielt pkt. 13.4-6, https://www.regjeringen.no/contentassets/99ad796eeffe4a688d9fb93f2c22ed83/kud_veileder_kunstgressboka_uu_august15.pdf.
Mange baneeiere er flinke til å samle opp granulat utenfor banen, mens noen nok kan bli flinkere. Dette er løsbart med god planlegging når banen bygges og vedlikeholdes.
Hensikten
Granulat i en kunstgressbane har to hovedhensikter:
- Hjelpe til at kunstgressfiberen står oppreist
- Støtdempingsfunksjon
Forskjellige typer granulat
SBR: Oppmalte bildekk. Sort farge. Det mest brukte.
TPE: Kunstig fremstilt granulat. Kan ha forskjellige utforminger og farge.
EPDM: Ligner på SBR i form, men kan leveres i forskjellige farger.
Kork: Granulat av oppmalt kork.
Granulat på avveie

Planlegging
Kravene til sikkerhetssoner på en 11'er bane er 4 m utenfor sidelinjene og 5 m bak mållinjene. I denne sonen skal det være kunstgress minimum 2 m utenfor sidelinjene og 3 m utenfor mållinjene. I ytre del av sikkerhetssonene legges det gjerne fast dekke (asfalt, betong, heller e.l.). For mindre baner gjelder egne krav, se spilleregler for barne- og ungdomsfotball
Alle kunstgressbaner bør ha et fast dekke rundt banen. Dette gjør at granulat på avveie lettere kan returneres til banen (f.eks. med løvblåser) eller samles opp. Ryddes banen for snø om vinteren, kan gjerne arealet med fast dekke utvides, enten rundt hele banen eller på den siden hvor snø deponeres.
Vi anbefaler generelt minst 4 m fast dekke utenfor kunstgresset. Da blir det også plass til innbytterbokser og til fotballmål som ikke er i bruk. I snørike deler av landet bør det i tillegg anlegges en større plass med fast dekke til snødeponi, hvor granulatet enkelt kan samles opp om våren.
Hvilke forberedende tiltak kan gjøres?
Før vintersesongen setter inn for fullt, kan det ved første snøfall legges ut fiberduk, gjerne av rimeligste kvalitet. Deretter brøytes eller freses snøen inn på duken. Når våren kommer og snøen har tint, ligger granulatet igjen.
Om våren tas granulatet opp med en liten traktor og fylles i en trommel montert på traktoren. Dette er standard utstyr som flere forhandlere kan levere. Når trommelen roterer, føres granulat tilbake til banen mens uønskede gjenstander forblir i trommelen.
Granulat tilbakeføres til banen.
Etter utleggingen bør banen dyprenses.
Andre løsninger?
En annen løsning er at når snøen er begynt å tine på vårparten, kjøres/freses den inn på banen igjen med granulat og børstes til snøen er borte og granulatet ligger igjen. Denne metoden fungerer nok best på baner med undervarme.
Oppsamling av granulat kan også utføres manuelt, og flere klubber arrangerer dugnader hver vår og får jobben gjort på få timer.
Granulat i dreneringen
Mange kunstgressbaner anlegges med ristdrenering rundt hele banen, eller med flere drenskummer. Det er uansett type drenering, viktig at drenssystemet har gode sandfang med enkel adkomst for tømming. De fleste typer granulat er tyngre enn vann, og vil samles i sandfangene som må tømmes regelmessig.
Granulat i klær og sko
Spesielt granulat fra oppmalte dekk fester seg lett til klær og havner i strømper og sko. Enkelte klubber har innført rutiner med børsting av klær og tømming av sko på anvist plass før spillerne går inn i garderoben, gjerne på en aluminiumsrist med en betonggrav under, lik de som ofte er anlagt utenfor skoler og offentlige bygg og hvor granulatet lett kan samles opp.
Avslutning
Norges Fotballforbund håper at denne infoen motiverer til å gjenbruke granulat som har kommet utenfor spilleflaten og at klubbene innfører rutiner for å samle opp granulat fra klær og i sko.
Gjør man dette, vil det bli en vinn/vinn-situasjon både for miljøet og ikke minst for økonomien i klubber, lag, foreninger og kommuner.
Eksempler fra klubber
KFUM Oslo har anlegget sitt på Ekeberg, bestående av to 11'er og en 7'er kunstgressbane med undervarme. Den ene banen er kommunal, men klubben har vinterdriften. Banene er vinteråpne.
Snø fra banene fjernes mekanisk med skjær og fres, og legges på areal med fiberduk (veiduk) av billigste kvalitet og med bredde 5 m. Brøytingen fjerner 20–40 tonn granulat fra banene hvert år. 90–95% av dette samles opp og gjenbrukes. Bruker ca. 2 timer på oppsamling og utlegging av 1 tonn granulat, og sparer store summer i forhold til kjøp av nytt. Om anlegget hadde vært bedre tilrettelagt med oppsamlingsplasser for granulat og egnede sandfang, regner klubben med å kunne ha samlet inn og gjenbrukt nesten alt.
Fossum, Skien har en 11'er kunstgressbane uten undervarme. Banen holdes vinteråpen. Snø legges på fiberduk på tilliggende grusbane, og snø med granulat freses tilbake til kunstgressbanen når temperaturen tillater om våren. Det som ikke kan freses, tas opp for hånd på dugnad når snøen har smeltet. Bruker 1–2 timer med nok folk. 3 tonn granulat ble brøytet ut vinteren 2015/16, alt lagt tilbake på kunstgresset. Asfalt rundt banen. Bruker jevnlig løvblåser for å få granulat fra asfalten tilbake i banen.
Kløfta IL, Akershus har en 11'er kunstgress uten undervarme. Vinteråpen. Bruker noe salt og børster (slodder) ofte. Veldig nøye med rengjøring av overflaten. Har ikke areal for snødeponi hvor granulat kan gjenvinnes, men har kun erstattet 5 tonn granulat på de 10 årene banen har vært i drift. Jobber med å anskaffe utstyr for gjenvinning av granulat.
UKI Arena, Jessheim, Akershus. Stadion for Ull/Kisa i OBOS-ligaen. Undervarme med vinterdrift. Benytter noe snøsmelting-middel. Brøyter og freser snø ut av banen og freser den tilbake om våren. Minimalt granulat forsvinner.